subject: Revolusjon Er Ikke Det Vanskeligste, Men Hva Som Skjer Etterp. [print this page] Revolusjon er ikke det vanskeligste, men hva som skjer etterp.
Da Muren falt i 1989 og de kommunistiske diktaturene smuldret bort, sto resten av Europa med pne armer. Gleden var enorm over at de undertrykte folkene endelig skulle f bli som oss andre europeere. Med fremtidig EU-medlemskap som lokkemiddel og sterk sttte fra unionen ble samfunnene tilpasset de europeiske idealene.
Over 20 r senere er det den arabiske vren vi gleder oss over. I en annen gruppe undertrykte land, Europas nrmeste naboer i sr, styrtes diktaturer, og folkene roper p frihet og demokrati. Denne gangen er jubelen vr mer avdempet, og ispedd en viss mistro. For hva kommer etterp? Religise regimer?
Mens det er borgerkrig i Syria, er situasjonene i landene der regimer ble styrtet Egypt, Libya, Jemen og Tunisia n i mellomtilstander der utviklingen kan g flere veier. Demokratibygging er en langsom prosess, og samfunnene srbare etter de voldsomme omveltningene.
P et seminar i Berlin kalt Fra Gdansk til Tunis ble det nylig diskutert om erfaringene fra demokratiutviklingen i st-Europa kan hjelpe arabiske land i denne kritiske tiden.
DDRs siste (og eneste demokratisk valgte) utenriksminister, Markus Meckel, ser flere likheter: Naboene, alts Europa, var helt uforberedt p forandringene. Utviklingen kom ikke p grunn av naboenes politikk, heller p tross av den. Og landene det gjelder, er egentlig innbyrdes svrt ulike.
Mange av utfordringene ligner ogs: Hvordan skal de gamle regimenes stttespillere behandles? Hvordan arrangere reelle valg? Hvordan fordele ressursene mer rettferdig? Eksperter fra Tyskland, Polen og andre steuropeiske land har tatt turen som observatrer og rdgivere, i hp om bidra med erfaring.
Rettferdighet
Den tunisiske professoren Ali-Ridha Chennoufi nsker seg mer solidaritet fra Europa n, og oppfordrer EU og europeerne til forholde seg til hele samfunnet og til sivile organisasjoner, ikke bare en regjering.
- Tunisierne er kjent for sin hang til konsensus, og det kan virkelig hjelpe oss n, tror han. Investeringer i infrastruktur vil ogs vre en hjelp, gjerne knyttet til betingelser om fortsatt frihet og demokrati. Chennoufi roser ogs Tyskland for ha ettergitt gjeld.
Det blir vanskeligere opprettholde frihetsidealene nr folk flest faktisk fr det konomisk drligere, og ogs derfor er sttte utenfra essensielt.
Hverdagsdemokrati
Zbigniew Bujak var en av grunnleggerne av den polske fagforeningen Solidaritet, en vesentlig kraft mot kommunismen. Han jobbet i tollvesenet i Polen p 90-tallet, og tok imot tilbudet om f eksperthjelp fra EU. Frst samarbeidet han med en tysker, senere med en brite, og ble av enkelte landsmenn skjelt ut som forrder (fordi han lot seg pvirke utenfra).
- Men det var ikke bare ndvendig, det var genialt, mener han i dag, og ser forvaltningsopplring som nkken til demokratisk suksess. For nr borgerne str p torget og tar landet sitt tilbake, tenker de ikke p hvordan domstoler eller parlamentet skal fungere i praksis. Men det er dette som er hverdagsdemokratiet de mter etterp, ikke det ene spektakulre valget.
by: anter
welcome to Insurances.net (https://www.insurances.net)
